Å falle fra
Psykisk uhelse er en av hovedårsakene til at unge faller ut av jobb og skolesystem
Å falle fra
Psykisk uhelse er en av hovedårsakene til at unge faller ut av jobb og skolesystem
Psykisk uhelse er en av hovedårsakene til at unge faller ut av jobb og skolesystem
Samtidig ser vi andre urovekkende fenomener etter pandemien. Terskelen for å avlyse avtaler eller ikke møte opp på jobb har blitt lavere. Før var det ikke like lett å sammenligne seg selv med resten av verden, og man hadde heller ikke tilgang på den samme overveldende mengden informasjon og diagnoser som i dag. Samtidig har mange fått et dårligere selvbilde. Denne kombinasjonen, av tapte fellesskap og økt sammenligning, gjør at mange unge i dag har mindre å holde seg fast i enn tidligere generasjoner.
Mange unge strever. Noen klarer ikke å møte opp på skolen. Andre mister taket på jobben, eller vet ikke helt hvor de skal i livet. Men hvorfor skjer dette nå, i så stort omfang?
Etter pandemien har noe endret seg, og sosiale medier har forsterket utviklingen ytterligere. Ting som tidligere virket naturlig forebyggende på psykisk uhelse, fungerer nemlig ikke på samme måte når det flyttes over til sosiale medier. Å være med i en gruppe eller snakke med folk man kjenner, er gode eksempler på dette. Når disse relasjonene i stedet leves ut i det digitale, ser vi nesten motsatt effekt: det skaper separasjon, ensomhet og nedstemthet, heller enn tilhørighet, vennskap og nærhet til andre.
Mange unge strever. Noen klarer ikke å møte opp på skolen. Andre mister taket på jobben, eller vet ikke helt hvor de skal i livet. Men hvorfor skjer dette nå, i så stort omfang?
Etter pandemien har noe endret seg, og sosiale medier har forsterket utviklingen ytterligere. Ting som tidligere virket naturlig forebyggende på psykisk uhelse, fungerer nemlig ikke på samme måte når det flyttes over til sosiale medier. Å være med i en gruppe eller snakke med folk man kjenner, er gode eksempler på dette. Når disse relasjonene i stedet leves ut i det digitale, ser vi nesten motsatt effekt: det skaper separasjon, ensomhet og nedstemthet, heller enn tilhørighet, vennskap og nærhet til andre.
Samtidig ser vi andre urovekkende fenomener etter pandemien. Terskelen for å avlyse avtaler eller ikke møte opp på jobb har blitt lavere. Før var det ikke like lett å sammenligne seg selv med resten av verden, og man hadde heller ikke tilgang på den samme overveldende mengden informasjon og diagnoser som i dag. Samtidig har mange fått et dårligere selvbilde. Denne kombinasjonen, av tapte fellesskap og økt sammenligning, gjør at mange unge i dag har mindre å holde seg fast i enn tidligere generasjoner.
Samtidig ser vi andre urovekkende fenomener etter pandemien. Terskelen for å avlyse avtaler eller ikke møte opp på jobb har blitt lavere. Før var det ikke like lett å sammenligne seg selv med resten av verden, og man hadde heller ikke tilgang på den samme overveldende mengden informasjon og diagnoser som i dag. Samtidig har mange fått et dårligere selvbilde. Denne kombinasjonen, av tapte fellesskap og økt sammenligning, gjør at mange unge i dag har mindre å holde seg fast i enn tidligere generasjoner.
Med dette i bakhodet er det kanskje ikke så rart at mange føler seg lammet og overveldet. Samtidig har angst og depresjon økt, trolig delvis fordi flere av disse utviklingstrekkene har gått for langt.
Dette reiser et større spørsmål: hva skjer når et samfunn blir stadig mer individualistisk og digitalisert? Vi tror at mange av de relasjonene og den mestringsfølelsen som tidligere virket forebyggende på psykisk uhelse, dessverre er i ferd med å forsvinne. Dette må vi gjøre noe med. Derfor er vi her, for dem som føler seg fortapt og alene, og som strever med mening og motivasjon.
Med dette i bakhodet er det kanskje ikke så rart at mange føler seg lammet og overveldet. Samtidig har angst og depresjon økt, trolig delvis fordi flere av disse utviklingstrekkene har gått for langt.
Dette reiser et større spørsmål: hva skjer når et samfunn blir stadig mer individualistisk og digitalisert? Vi tror at mange av de relasjonene og den mestringsfølelsen som tidligere virket forebyggende på psykisk uhelse, dessverre er i ferd med å forsvinne. Dette må vi gjøre noe med. Derfor er vi her, for dem som føler seg fortapt og alene, og som strever med mening og motivasjon.
Samtidig ser vi andre urovekkende fenomener etter pandemien. Terskelen for å avlyse avtaler eller ikke møte opp på jobb har blitt lavere. Før var det ikke like lett å sammenligne seg selv med resten av verden, og man hadde heller ikke tilgang på den samme overveldende mengden informasjon og diagnoser som i dag. Samtidig har mange fått et dårligere selvbilde. Denne kombinasjonen, av tapte fellesskap og økt sammenligning, gjør at mange unge i dag har mindre å holde seg fast i enn tidligere generasjoner.
Med dette i bakhodet er det kanskje ikke så rart at mange føler seg lammet og overveldet. Samtidig har angst og depresjon økt, trolig delvis fordi flere av disse utviklingstrekkene har gått for langt.
Dette reiser et større spørsmål: hva skjer når et samfunn blir stadig mer individualistisk og digitalisert? Vi tror at mange av de relasjonene og den mestringsfølelsen som tidligere virket forebyggende på psykisk uhelse, dessverre er i ferd med å forsvinne. Dette må vi gjøre noe med. Derfor er vi her, for dem som føler seg fortapt og alene, og som strever med mening og motivasjon.
Om kampanjen:
Gjennom denne kampanjen ønsker vi å nå flere unge som står i fare for å falle utenfor skole eller arbeidsliv. Målet er å forebygge at unge mister fotfeste, og å hjelpe dem videre i livet.
Hva sier undersøkelsen vår?
For å forstå bedre hva som faktisk skal til, har vi i løpet av 2026 spurt unge selv om hva som skal til for å be om og ta imot hjelp. Her er noen av funnene fra vår egen spørreundersøkelse:
95 % sier at det hjelper å snakke med noen når de har det vanskelig.
Over halvparten ønsker å snakke med samme person flere ganger, ikke bare i én enkelt samtale.
Det unge selv peker på som mest til hjelp, er å bli fulgt opp og motivert av noen over tid.
Det viktigste for å føle seg trygg med en ny hjelper, er å bli sett og lyttet til, respektert og ikke dømt, og å få tid til å bli gradvis kjent med personen.
Den vanligste grunnen til at unge ikke ber om hjelp, er skam eller frykt for å bli sett på som svak, og en følelse av at problemene «ikke er alvorlige nok».
Funnene peker i samme retning: unge trenger ikke bare noen å snakke med der og da, men noen de kan komme tilbake til. Dette er nettopp det Ung Samtale er bygget for å svare på, et sted man kan komme tilbake til, til kjente og trygge relasjoner, gang på gang, uten å måtte forklare seg på nytt.
Om kampanjen:
Gjennom denne kampanjen ønsker vi å nå flere unge som står i fare for å falle utenfor skole eller arbeidsliv. Målet er å forebygge at unge mister fotfeste, og å hjelpe dem videre i livet.
Hva sier undersøkelsen vår?
For å forstå bedre hva som faktisk skal til, har vi i løpet av 2026 spurt unge selv om hva som skal til for å be om og ta imot hjelp. Her er noen av funnene fra vår egen spørreundersøkelse:
95 % sier at det hjelper å snakke med noen når de har det vanskelig.
Over halvparten ønsker å snakke med samme person flere ganger, ikke bare i én enkelt samtale.
Det unge selv peker på som mest til hjelp, er å bli fulgt opp og motivert av noen over tid.
Det viktigste for å føle seg trygg med en ny hjelper, er å bli sett og lyttet til, respektert og ikke dømt, og å få tid til å bli gradvis kjent med personen.
Den vanligste grunnen til at unge ikke ber om hjelp, er skam eller frykt for å bli sett på som svak, og en følelse av at problemene «ikke er alvorlige nok».
Funnene peker i samme retning: unge trenger ikke bare noen å snakke med der og da, men noen de kan komme tilbake til. Dette er nettopp det Ung Samtale er bygget for å svare på, et sted man kan komme tilbake til, til kjente og trygge relasjoner, gang på gang, uten å måtte forklare seg på nytt.
Tusen takk til Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse, for deres støtte til dette prosjektet og denne kampanjen.
Tusen takk til Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse, for deres støtte til dette prosjektet og denne kampanjen.
Tusen takk til Kiwanis-Nesodden som har støttet kampanjen med trykk og annonseringskostnader
Tusen takk til Kiwanis-Nesodden som har støttet kampanjen med trykk og annonseringskostnader
Tusen takk til Eivind Astrups Allmennyttige Stiftelse, for deres støtte til dette prosjektet og denne kampanjen.
Tusen takk til Kiwanis-Nesodden som har støttet kampanjen med trykk og annonseringskostnader