Utfordringer med lavterskeltilbud i ideell sektor
Thisbe Verner- Carlsson
Hvilke utfordringer står frivillig sektor ovenfor? I denne artikkelen ser jeg på noen faktorer som kommer frem fra en undersøkelse jeg gjorde blant frivillige organisasjoner.
Hvilke utfordringer står frivillig sektor ovenfor? I denne artikkelen ser jeg på noen faktorer som kommer frem fra en undersøkelse jeg gjorde blant frivillige organisasjoner.
Hvilke utfordringer står frivillig sektor ovenfor? I denne artikkelen ser jeg på noen faktorer som kommer frem fra en undersøkelse jeg gjorde blant frivillige organisasjoner.
Lavterskeltilbud er en avgjørende del av regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse 2023 (Helse- og omsorgsdepartementet 2023) som tar sikte på å forebygge alvorlige psykiske lidelser. Selv om mange av disse tilbudene administreres av kommunene, spiller ideell sektor en like viktig rolle. Frivilligheten er en sentral aktør som både bidrar med ressurser og verdiskaping. Likevel står denne sektoren overfor betydelige utfordringer, særlig knyttet til finansiering.
Frivillighetens betydning for lavterskeltilbud
Frivilligheten i Norge utgjør en enorm ressurs, tilsvarende 142 000 årsverk og med en verdiskaping på 78 milliarder kroner årlig (Statistisk sentralbyrå 2020). Dette gjør frivilligheten til en uunnværlig bidragsyter i velferdssektoren. Til tross for sin store samfunnsverdi, mangler mange ideelle organisasjoner den langsiktige finansielle forutsigbarheten som er nødvendig for å kunne opprettholde sine aktiviteter og tilbud.
Kortsiktig finansiering skaper uforutsigbarhet
En av de største utfordringene for ideelle organisasjoner som driver lavterskeltilbud er den kortsiktige finansieringen, hvor midler ofte kun kan søkes for ett år om gangen. Dette fører til en kontinuerlig usikkerhet og gjør det vanskelig for organisasjonene å planlegge langsiktig og skape stabile tilbud for de menneskene som trenger det mest. Når midlene er begrenset til årlige søknader, tvinges organisasjonene til å bruke en stor del av sin kapasitet på å stadig søke om midler, i stedet for å fokusere på den faktiske kjernetjenesten de er ment å tilby.
Dette kontinuerlige jaget etter finansiering er ineffektivt og fører til en sløsing med ressurser. Frivillige organisasjoner bør bruke sin tid og energi på å levere tjenester og gjøre en forskjell i samfunnet, men i stedet må de prioritere å sikre økonomisk overlevelse. Dette er spesielt problematisk for lavterskeltilbud som er avhengige av kontinuerlig og stabil drift for å være effektive.
Langsiktig støtte er nødvendig for bærekraft
Ifølge rapporten Frivillighet i en storby er det et økende behov for langvarige tilskudd som kan sikre ideelle organisasjoners fremtid (Arnesen 2020). Kortvarige midler begrenser muligheten til å skape bærekraftige lavterskeltilbud som kan tilpasse seg de langsiktige behovene til sine målgrupper. Uten tilstrekkelig langsiktig støtte, blir det vanskelig for organisasjonene å investere i utvikling, ansette personale, eller bygge stabile strukturer som kan møte samfunnets behov over tid.
Lavterskeltilbud i krysset mellom frivillighet og lønnet arbeid
Selv om frivilligheten er en essensiell ressurs for lavterskeltilbud, er det nødvendig å anerkjenne at mange av disse tilbudene også krever profesjonelle ansatte for å opprettholde kvaliteten og kontinuiteten i tjenestene. Min erfaring som frivillig og organisasjonsrådgiver har vist meg hvor viktig det er å skape en bærekraftig balanse mellom frivillighet og profesjonelt arbeid. Det reiser et viktig spørsmål om hvorvidt det på sikt er mer lønnsomt og effektivt å ha ansatte i stedet for frivillige, særlig når økonomiske utfordringer gjør at tilbudene blir sårbare.
Ineffektiv bruk av ressurser
Når organisasjoner kontinuerlig må søke midler for kun ett år av gangen, bruker de en stor del av sin kapasitet på administrasjon og søknadsprosesser i stedet for å fokusere på å hjelpe de menneskene som trenger dem. Dette er sløsing med både tid og ressurser som kunne vært bedre utnyttet til å opprettholde og utvikle selve tilbudene. Ideelle organisasjoner har ofte begrensede ressurser, og når en betydelig del av disse går til å jage midler, står de i fare for å miste fokus på sitt egentlige formål: å hjelpe samfunnet.
Behov for et fundamentalt skifte
Hvis ideelle organisasjoner skal kunne bidra effektivt til å løse velferdskriser og sosiale utfordringer, må de få bedre rammevilkår og en mer stabil og forutsigbar finansiering. Kortsiktige midler begrenser potensialet til frivilligheten og skaper en uholdbar situasjon der organisasjonene ikke har mulighet til å oppnå varig effekt. Frivilligheten kan ikke forventes å være løsningen på velferdskriser uten langsiktig økonomisk støtte som reflekterer det enorme samfunnsansvaret de påtar seg.
Lavterskeltilbud er en avgjørende del av regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse 2023 (Helse- og omsorgsdepartementet 2023) som tar sikte på å forebygge alvorlige psykiske lidelser. Selv om mange av disse tilbudene administreres av kommunene, spiller ideell sektor en like viktig rolle. Frivilligheten er en sentral aktør som både bidrar med ressurser og verdiskaping. Likevel står denne sektoren overfor betydelige utfordringer, særlig knyttet til finansiering.
Frivillighetens betydning for lavterskeltilbud
Frivilligheten i Norge utgjør en enorm ressurs, tilsvarende 142 000 årsverk og med en verdiskaping på 78 milliarder kroner årlig (Statistisk sentralbyrå 2020). Dette gjør frivilligheten til en uunnværlig bidragsyter i velferdssektoren. Til tross for sin store samfunnsverdi, mangler mange ideelle organisasjoner den langsiktige finansielle forutsigbarheten som er nødvendig for å kunne opprettholde sine aktiviteter og tilbud.
Kortsiktig finansiering skaper uforutsigbarhet
En av de største utfordringene for ideelle organisasjoner som driver lavterskeltilbud er den kortsiktige finansieringen, hvor midler ofte kun kan søkes for ett år om gangen. Dette fører til en kontinuerlig usikkerhet og gjør det vanskelig for organisasjonene å planlegge langsiktig og skape stabile tilbud for de menneskene som trenger det mest. Når midlene er begrenset til årlige søknader, tvinges organisasjonene til å bruke en stor del av sin kapasitet på å stadig søke om midler, i stedet for å fokusere på den faktiske kjernetjenesten de er ment å tilby.
Dette kontinuerlige jaget etter finansiering er ineffektivt og fører til en sløsing med ressurser. Frivillige organisasjoner bør bruke sin tid og energi på å levere tjenester og gjøre en forskjell i samfunnet, men i stedet må de prioritere å sikre økonomisk overlevelse. Dette er spesielt problematisk for lavterskeltilbud som er avhengige av kontinuerlig og stabil drift for å være effektive.
Langsiktig støtte er nødvendig for bærekraft
Ifølge rapporten Frivillighet i en storby er det et økende behov for langvarige tilskudd som kan sikre ideelle organisasjoners fremtid (Arnesen 2020). Kortvarige midler begrenser muligheten til å skape bærekraftige lavterskeltilbud som kan tilpasse seg de langsiktige behovene til sine målgrupper. Uten tilstrekkelig langsiktig støtte, blir det vanskelig for organisasjonene å investere i utvikling, ansette personale, eller bygge stabile strukturer som kan møte samfunnets behov over tid.
Lavterskeltilbud i krysset mellom frivillighet og lønnet arbeid
Selv om frivilligheten er en essensiell ressurs for lavterskeltilbud, er det nødvendig å anerkjenne at mange av disse tilbudene også krever profesjonelle ansatte for å opprettholde kvaliteten og kontinuiteten i tjenestene. Min erfaring som frivillig og organisasjonsrådgiver har vist meg hvor viktig det er å skape en bærekraftig balanse mellom frivillighet og profesjonelt arbeid. Det reiser et viktig spørsmål om hvorvidt det på sikt er mer lønnsomt og effektivt å ha ansatte i stedet for frivillige, særlig når økonomiske utfordringer gjør at tilbudene blir sårbare.
Ineffektiv bruk av ressurser
Når organisasjoner kontinuerlig må søke midler for kun ett år av gangen, bruker de en stor del av sin kapasitet på administrasjon og søknadsprosesser i stedet for å fokusere på å hjelpe de menneskene som trenger dem. Dette er sløsing med både tid og ressurser som kunne vært bedre utnyttet til å opprettholde og utvikle selve tilbudene. Ideelle organisasjoner har ofte begrensede ressurser, og når en betydelig del av disse går til å jage midler, står de i fare for å miste fokus på sitt egentlige formål: å hjelpe samfunnet.
Behov for et fundamentalt skifte
Hvis ideelle organisasjoner skal kunne bidra effektivt til å løse velferdskriser og sosiale utfordringer, må de få bedre rammevilkår og en mer stabil og forutsigbar finansiering. Kortsiktige midler begrenser potensialet til frivilligheten og skaper en uholdbar situasjon der organisasjonene ikke har mulighet til å oppnå varig effekt. Frivilligheten kan ikke forventes å være løsningen på velferdskriser uten langsiktig økonomisk støtte som reflekterer det enorme samfunnsansvaret de påtar seg.
Lavterskeltilbud er en avgjørende del av regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse 2023 (Helse- og omsorgsdepartementet 2023) som tar sikte på å forebygge alvorlige psykiske lidelser. Selv om mange av disse tilbudene administreres av kommunene, spiller ideell sektor en like viktig rolle. Frivilligheten er en sentral aktør som både bidrar med ressurser og verdiskaping. Likevel står denne sektoren overfor betydelige utfordringer, særlig knyttet til finansiering.
Frivillighetens betydning for lavterskeltilbud
Frivilligheten i Norge utgjør en enorm ressurs, tilsvarende 142 000 årsverk og med en verdiskaping på 78 milliarder kroner årlig (Statistisk sentralbyrå 2020). Dette gjør frivilligheten til en uunnværlig bidragsyter i velferdssektoren. Til tross for sin store samfunnsverdi, mangler mange ideelle organisasjoner den langsiktige finansielle forutsigbarheten som er nødvendig for å kunne opprettholde sine aktiviteter og tilbud.
Kortsiktig finansiering skaper uforutsigbarhet
En av de største utfordringene for ideelle organisasjoner som driver lavterskeltilbud er den kortsiktige finansieringen, hvor midler ofte kun kan søkes for ett år om gangen. Dette fører til en kontinuerlig usikkerhet og gjør det vanskelig for organisasjonene å planlegge langsiktig og skape stabile tilbud for de menneskene som trenger det mest. Når midlene er begrenset til årlige søknader, tvinges organisasjonene til å bruke en stor del av sin kapasitet på å stadig søke om midler, i stedet for å fokusere på den faktiske kjernetjenesten de er ment å tilby.
Dette kontinuerlige jaget etter finansiering er ineffektivt og fører til en sløsing med ressurser. Frivillige organisasjoner bør bruke sin tid og energi på å levere tjenester og gjøre en forskjell i samfunnet, men i stedet må de prioritere å sikre økonomisk overlevelse. Dette er spesielt problematisk for lavterskeltilbud som er avhengige av kontinuerlig og stabil drift for å være effektive.
Langsiktig støtte er nødvendig for bærekraft
Ifølge rapporten Frivillighet i en storby er det et økende behov for langvarige tilskudd som kan sikre ideelle organisasjoners fremtid (Arnesen 2020). Kortvarige midler begrenser muligheten til å skape bærekraftige lavterskeltilbud som kan tilpasse seg de langsiktige behovene til sine målgrupper. Uten tilstrekkelig langsiktig støtte, blir det vanskelig for organisasjonene å investere i utvikling, ansette personale, eller bygge stabile strukturer som kan møte samfunnets behov over tid.
Lavterskeltilbud i krysset mellom frivillighet og lønnet arbeid
Selv om frivilligheten er en essensiell ressurs for lavterskeltilbud, er det nødvendig å anerkjenne at mange av disse tilbudene også krever profesjonelle ansatte for å opprettholde kvaliteten og kontinuiteten i tjenestene. Min erfaring som frivillig og organisasjonsrådgiver har vist meg hvor viktig det er å skape en bærekraftig balanse mellom frivillighet og profesjonelt arbeid. Det reiser et viktig spørsmål om hvorvidt det på sikt er mer lønnsomt og effektivt å ha ansatte i stedet for frivillige, særlig når økonomiske utfordringer gjør at tilbudene blir sårbare.
Ineffektiv bruk av ressurser
Når organisasjoner kontinuerlig må søke midler for kun ett år av gangen, bruker de en stor del av sin kapasitet på administrasjon og søknadsprosesser i stedet for å fokusere på å hjelpe de menneskene som trenger dem. Dette er sløsing med både tid og ressurser som kunne vært bedre utnyttet til å opprettholde og utvikle selve tilbudene. Ideelle organisasjoner har ofte begrensede ressurser, og når en betydelig del av disse går til å jage midler, står de i fare for å miste fokus på sitt egentlige formål: å hjelpe samfunnet.
Behov for et fundamentalt skifte
Hvis ideelle organisasjoner skal kunne bidra effektivt til å løse velferdskriser og sosiale utfordringer, må de få bedre rammevilkår og en mer stabil og forutsigbar finansiering. Kortsiktige midler begrenser potensialet til frivilligheten og skaper en uholdbar situasjon der organisasjonene ikke har mulighet til å oppnå varig effekt. Frivilligheten kan ikke forventes å være løsningen på velferdskriser uten langsiktig økonomisk støtte som reflekterer det enorme samfunnsansvaret de påtar seg.
