Trygg eller utrygg tilknytning?
av Jonas Ressem
Det er helt vanlig å oppleve problemer i nære relasjoner. Men om disse går utover din psykiske helse kan det være verdt å stoppe opp for å finne ut av hva det handler om.
Det er helt vanlig å oppleve problemer i nære relasjoner. Men om disse går utover din psykiske helse kan det være verdt å stoppe opp for å finne ut av hva det handler om.
Det er helt vanlig å oppleve problemer i nære relasjoner. Men om disse går utover din psykiske helse kan det være verdt å stoppe opp for å finne ut av hva det handler om.
Trygg og utrygg tilknytning
Tilknytning er et fenomen som kan bidra til en slik forståelse, som igjen kan bidra til bedre selvbilde, økt mental velvære og mer tilfredsstillende forhold til en partner, venner og familien. Utrygg tilknytning kan ofte være kjernen til mange slike problemer.
Utrygg tilknytning kan blant annet innebære:
Du synes det er vanskelig å opprettholde gode og varige relasjoner.
Du kjenner ofte på angst og uro, og blir fort usikker i dine forhold.
Du har dårlig eller ustabilt selvbilde og selvtillit.
Du synes det er vanskelig å si ifra om dine behov overfor andre.
Selv om det krever litt innsats kan du endre til en tryggere tilknytning. En terapeut kan hjelpe deg med å oppdage problematiske tilknytningsmønstre og støtte deg til å utfordre og endre på disse. Ikke minst kan relasjonen til terapeuten gi deg erfaring med hvordan en trygg tilknytning kjennes, som du igjen kan ta med deg, bevisst eller ubevisst, inn i andre relasjoner.
Trygg tilknytning innebærer blant annet at:
Du har hensiktsmessige måter å håndtere uro og ubehag på.
Du har et positivt selvbilde og en generell positiv oppfatning av andre.
Du er god på å regulere egne følelser og evner å forholde deg til andres følelser uten at du blir for negativt påvirket.
Du er villig til å søke støtte når du trenger det, og du gir også støtte til andre når de trenger det.
Tilknytningsteori
John Bowlby’s tilknytningsteori sier at det å være knyttet til andre er et grunnleggende menneskelig behov. Vi er alle utstyrt med et biologisk system som motiverer oss fra vi er spedbarn til å søke fysisk og psykisk nærhet til våre foreldre eller andre omsorgspersoner.
Selv om alle har behov for trygghet, har vi ulike måter å være på i relasjoner. Det kalles for vår tilknytningsstil. Vi er født med visse forutsetninger, og stilen vår utvikles og formes gjennom våre forsøk på å oppnå trygghet og responsen vi får fra våre omsorgspersoner. Gjennom arbeidet til Mary Ainsworth, og senere andre forskere, har man delt tilknytningstiler inn i fire kategorier, hvor én er trygg og tre er utrygge.
Trygg tilknytning
Barn som utvikler en trygg tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som har vært tilgjengelig, sensitiv for deres behov, og som har respondert på en støttende, forutsigbar og hensiktsmessig måte. Barnet har også blitt gradvis utfordret til å utforske verden på egenhånd, i en ramme av støtte og omsorg. Slik utvikler barnet mestringsevne og selvtillit.Engstelig overopptatt tilknytning
Barn som utvikler en overopptatt tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som har vært passiv eller uforutsigbar i sin respons. Dette fører ofte til at barnet lærer seg at ved sterkere uttrykk for sine behov er det større sannsynlighet for respons.Engstelig unnvikende tilknytning
Barn som utvikler en unnvikende tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som har vært utilgjengelig, eller som har respondert på lite støttende eller upassende måter. Fordi de ikke blir møtt på, eller blir direkte avvist i sine behov, slutter de å gi uttrykk for dem. Barnet forsøker da heller å oppnå trygghet i seg selv og bevare roen overfor omsorgspersonen.Desorganisert tilknytning
Barn som utvikler en desorganisert tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som ikke har evnet å ta vare på dem. Det kan for eksempel være snakk om psykiske lidelser, misbruk, hensynsløshet, eller annet. Dette gjør det vanskelig for barnet å finne en bestemt strategi for å oppnå trygghet, og fører til at de veksler mellom å være overopptatte og unnvikende.
Tilknytningstilene er ikke fastlåste kategorier, men viser at vi er forskjellige i måten vi vanligvis knytter oss til andre menneske. I realiteten finnes tilknytning langs en linje, med overopptatt på den ene siden, trygg på midten og unnvikende på den andre siden. Og det viktigste budskapet: det er mulig å bevege seg langs linjen.
Tilknytning som ungdom og ung voksen
Tilknytningsstilen du utviklet i barndommen tar du med deg inn i voksenlivet. Det betyr at de mønstrene du viste overfor dine foreldre, ofte vil utspille seg i dine nære relasjoner her og nå, særlig i parforhold. Med en utrygg tilknytningsstil kan det derfor fort oppstå problemer og konflikt. Endring er imidlertid mulig og kan skje gjennom å bli bevisst egne mønstre og få nye erfaringer med gode og trygge relasjoner. Det kan kreve tid og innsats, men bidra til verdifull selvutvikling som ungdom eller ung voksen. Om du velger å jobbe med det, enten for deg selv eller i samarbeid med en terapeut, vil det uansett gi deg større trygghet i deg selv og i relasjon til andre.
Trygg og utrygg tilknytning
Tilknytning er et fenomen som kan bidra til en slik forståelse, som igjen kan bidra til bedre selvbilde, økt mental velvære og mer tilfredsstillende forhold til en partner, venner og familien. Utrygg tilknytning kan ofte være kjernen til mange slike problemer.
Utrygg tilknytning kan blant annet innebære:
Du synes det er vanskelig å opprettholde gode og varige relasjoner.
Du kjenner ofte på angst og uro, og blir fort usikker i dine forhold.
Du har dårlig eller ustabilt selvbilde og selvtillit.
Du synes det er vanskelig å si ifra om dine behov overfor andre.
Selv om det krever litt innsats kan du endre til en tryggere tilknytning. En terapeut kan hjelpe deg med å oppdage problematiske tilknytningsmønstre og støtte deg til å utfordre og endre på disse. Ikke minst kan relasjonen til terapeuten gi deg erfaring med hvordan en trygg tilknytning kjennes, som du igjen kan ta med deg, bevisst eller ubevisst, inn i andre relasjoner.
Trygg tilknytning innebærer blant annet at:
Du har hensiktsmessige måter å håndtere uro og ubehag på.
Du har et positivt selvbilde og en generell positiv oppfatning av andre.
Du er god på å regulere egne følelser og evner å forholde deg til andres følelser uten at du blir for negativt påvirket.
Du er villig til å søke støtte når du trenger det, og du gir også støtte til andre når de trenger det.
Tilknytningsteori
John Bowlby’s tilknytningsteori sier at det å være knyttet til andre er et grunnleggende menneskelig behov. Vi er alle utstyrt med et biologisk system som motiverer oss fra vi er spedbarn til å søke fysisk og psykisk nærhet til våre foreldre eller andre omsorgspersoner.
Selv om alle har behov for trygghet, har vi ulike måter å være på i relasjoner. Det kalles for vår tilknytningsstil. Vi er født med visse forutsetninger, og stilen vår utvikles og formes gjennom våre forsøk på å oppnå trygghet og responsen vi får fra våre omsorgspersoner. Gjennom arbeidet til Mary Ainsworth, og senere andre forskere, har man delt tilknytningstiler inn i fire kategorier, hvor én er trygg og tre er utrygge.
Trygg tilknytning
Barn som utvikler en trygg tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som har vært tilgjengelig, sensitiv for deres behov, og som har respondert på en støttende, forutsigbar og hensiktsmessig måte. Barnet har også blitt gradvis utfordret til å utforske verden på egenhånd, i en ramme av støtte og omsorg. Slik utvikler barnet mestringsevne og selvtillit.Engstelig overopptatt tilknytning
Barn som utvikler en overopptatt tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som har vært passiv eller uforutsigbar i sin respons. Dette fører ofte til at barnet lærer seg at ved sterkere uttrykk for sine behov er det større sannsynlighet for respons.Engstelig unnvikende tilknytning
Barn som utvikler en unnvikende tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som har vært utilgjengelig, eller som har respondert på lite støttende eller upassende måter. Fordi de ikke blir møtt på, eller blir direkte avvist i sine behov, slutter de å gi uttrykk for dem. Barnet forsøker da heller å oppnå trygghet i seg selv og bevare roen overfor omsorgspersonen.Desorganisert tilknytning
Barn som utvikler en desorganisert tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som ikke har evnet å ta vare på dem. Det kan for eksempel være snakk om psykiske lidelser, misbruk, hensynsløshet, eller annet. Dette gjør det vanskelig for barnet å finne en bestemt strategi for å oppnå trygghet, og fører til at de veksler mellom å være overopptatte og unnvikende.
Tilknytningstilene er ikke fastlåste kategorier, men viser at vi er forskjellige i måten vi vanligvis knytter oss til andre menneske. I realiteten finnes tilknytning langs en linje, med overopptatt på den ene siden, trygg på midten og unnvikende på den andre siden. Og det viktigste budskapet: det er mulig å bevege seg langs linjen.
Tilknytning som ungdom og ung voksen
Tilknytningsstilen du utviklet i barndommen tar du med deg inn i voksenlivet. Det betyr at de mønstrene du viste overfor dine foreldre, ofte vil utspille seg i dine nære relasjoner her og nå, særlig i parforhold. Med en utrygg tilknytningsstil kan det derfor fort oppstå problemer og konflikt. Endring er imidlertid mulig og kan skje gjennom å bli bevisst egne mønstre og få nye erfaringer med gode og trygge relasjoner. Det kan kreve tid og innsats, men bidra til verdifull selvutvikling som ungdom eller ung voksen. Om du velger å jobbe med det, enten for deg selv eller i samarbeid med en terapeut, vil det uansett gi deg større trygghet i deg selv og i relasjon til andre.
Trygg og utrygg tilknytning
Tilknytning er et fenomen som kan bidra til en slik forståelse, som igjen kan bidra til bedre selvbilde, økt mental velvære og mer tilfredsstillende forhold til en partner, venner og familien. Utrygg tilknytning kan ofte være kjernen til mange slike problemer.
Utrygg tilknytning kan blant annet innebære:
Du synes det er vanskelig å opprettholde gode og varige relasjoner.
Du kjenner ofte på angst og uro, og blir fort usikker i dine forhold.
Du har dårlig eller ustabilt selvbilde og selvtillit.
Du synes det er vanskelig å si ifra om dine behov overfor andre.
Selv om det krever litt innsats kan du endre til en tryggere tilknytning. En terapeut kan hjelpe deg med å oppdage problematiske tilknytningsmønstre og støtte deg til å utfordre og endre på disse. Ikke minst kan relasjonen til terapeuten gi deg erfaring med hvordan en trygg tilknytning kjennes, som du igjen kan ta med deg, bevisst eller ubevisst, inn i andre relasjoner.
Trygg tilknytning innebærer blant annet at:
Du har hensiktsmessige måter å håndtere uro og ubehag på.
Du har et positivt selvbilde og en generell positiv oppfatning av andre.
Du er god på å regulere egne følelser og evner å forholde deg til andres følelser uten at du blir for negativt påvirket.
Du er villig til å søke støtte når du trenger det, og du gir også støtte til andre når de trenger det.
Tilknytningsteori
John Bowlby’s tilknytningsteori sier at det å være knyttet til andre er et grunnleggende menneskelig behov. Vi er alle utstyrt med et biologisk system som motiverer oss fra vi er spedbarn til å søke fysisk og psykisk nærhet til våre foreldre eller andre omsorgspersoner.
Selv om alle har behov for trygghet, har vi ulike måter å være på i relasjoner. Det kalles for vår tilknytningsstil. Vi er født med visse forutsetninger, og stilen vår utvikles og formes gjennom våre forsøk på å oppnå trygghet og responsen vi får fra våre omsorgspersoner. Gjennom arbeidet til Mary Ainsworth, og senere andre forskere, har man delt tilknytningstiler inn i fire kategorier, hvor én er trygg og tre er utrygge.
Trygg tilknytning
Barn som utvikler en trygg tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som har vært tilgjengelig, sensitiv for deres behov, og som har respondert på en støttende, forutsigbar og hensiktsmessig måte. Barnet har også blitt gradvis utfordret til å utforske verden på egenhånd, i en ramme av støtte og omsorg. Slik utvikler barnet mestringsevne og selvtillit.Engstelig overopptatt tilknytning
Barn som utvikler en overopptatt tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som har vært passiv eller uforutsigbar i sin respons. Dette fører ofte til at barnet lærer seg at ved sterkere uttrykk for sine behov er det større sannsynlighet for respons.Engstelig unnvikende tilknytning
Barn som utvikler en unnvikende tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som har vært utilgjengelig, eller som har respondert på lite støttende eller upassende måter. Fordi de ikke blir møtt på, eller blir direkte avvist i sine behov, slutter de å gi uttrykk for dem. Barnet forsøker da heller å oppnå trygghet i seg selv og bevare roen overfor omsorgspersonen.Desorganisert tilknytning
Barn som utvikler en desorganisert tilknytningsstil har gjerne vokst opp med en omsorgsperson som ikke har evnet å ta vare på dem. Det kan for eksempel være snakk om psykiske lidelser, misbruk, hensynsløshet, eller annet. Dette gjør det vanskelig for barnet å finne en bestemt strategi for å oppnå trygghet, og fører til at de veksler mellom å være overopptatte og unnvikende.
Tilknytningstilene er ikke fastlåste kategorier, men viser at vi er forskjellige i måten vi vanligvis knytter oss til andre menneske. I realiteten finnes tilknytning langs en linje, med overopptatt på den ene siden, trygg på midten og unnvikende på den andre siden. Og det viktigste budskapet: det er mulig å bevege seg langs linjen.
Tilknytning som ungdom og ung voksen
Tilknytningsstilen du utviklet i barndommen tar du med deg inn i voksenlivet. Det betyr at de mønstrene du viste overfor dine foreldre, ofte vil utspille seg i dine nære relasjoner her og nå, særlig i parforhold. Med en utrygg tilknytningsstil kan det derfor fort oppstå problemer og konflikt. Endring er imidlertid mulig og kan skje gjennom å bli bevisst egne mønstre og få nye erfaringer med gode og trygge relasjoner. Det kan kreve tid og innsats, men bidra til verdifull selvutvikling som ungdom eller ung voksen. Om du velger å jobbe med det, enten for deg selv eller i samarbeid med en terapeut, vil det uansett gi deg større trygghet i deg selv og i relasjon til andre.
