Jobb og psykisk helse
Terje Reed
Arbeid og psykisk helse
Arbeid er en viktig kilde til anerkjennelse, identitet, og sosial kontakt, som kan fremme psykisk helse. Samtidig kan arbeid også forverre psykiske problemer, spesielt hvis det ikke tilrettelegges for personer med psykiske plager som angst og depresjon. I denne artikkelen presenterer vi noen forhold ved arbeid og psykisk helse som kan være nyttige både for arbeidsgiver og deg som har det vanskelig.
Arbeid og psykisk helse
Arbeid er en viktig kilde til anerkjennelse, identitet, og sosial kontakt, som kan fremme psykisk helse. Samtidig kan arbeid også forverre psykiske problemer, spesielt hvis det ikke tilrettelegges for personer med psykiske plager som angst og depresjon. I denne artikkelen presenterer vi noen forhold ved arbeid og psykisk helse som kan være nyttige både for arbeidsgiver og deg som har det vanskelig.
Arbeid og psykisk helse
Arbeid er en viktig kilde til anerkjennelse, identitet, og sosial kontakt, som kan fremme psykisk helse. Samtidig kan arbeid også forverre psykiske problemer, spesielt hvis det ikke tilrettelegges for personer med psykiske plager som angst og depresjon. I denne artikkelen presenterer vi noen forhold ved arbeid og psykisk helse som kan være nyttige både for arbeidsgiver og deg som har det vanskelig.
Arbeidsplassens betydning for psykisk helse
Arbeidsbelastninger som høye krav, lav kontroll, tidspress, usikkerhet, og konflikter kan øke risikoen for depresjon og angst. Negative arbeidsforhold som mobbing, trakassering, og opplevelse av krenkelser kan også bidra til psykiske plager. På den annen side kan en støttende og rettferdig ledelse, samt positive utfordringer, forebygge utvikling av symptomer og fremme helse. Støtte på arbeidsplassen er knyttet til bedre mestring av psykiske lidelser og redusert sykefravær.
Depresjon og angstlidelser er de hyppigste årsakene til sykefravær.
Depresjon og angst er blant de viktigste årsakene til sykefravær og redusert arbeidsevne. Depresjon fører til tapte arbeidsår, lengre sykefravær, og er en hovedårsak til uførhet. Depresjon ledsages ofte av angst og søvnproblemer, som forsterker de negative konsekvensene. Depresjon kan også forverre somatiske sykdommer som hjertesykdom, diabetes, og kreft. Angstlidelser fører til tap av arbeidsdager, tidlig avslutning av utdanning, og høyere arbeidsledighet. Sosial angst kan forverres av arbeidsforhold og påvirke arbeidsrelasjoner negativt.
Betydningen av å komme tilbake til arbeid
Tilbakevending til arbeid etter sykefravær krever ofte en gradvis tilnærming. Det er viktig å ha en plan som inkluderer gradert sykmelding og tilrettelegging av arbeidsoppgaver for å sikre en vellykket tilbakeføring. En systematisk kartlegging av utfordringer og problemer i jobben gir mulighet for en mer hensiktsmessig organisering av arbeidssituasjonen.
Sykmelding kan forverre situasjonen
Langvarig sykmelding kan forverre psykiske lidelser ved å føre til isolasjon og mangel på struktur. Gradert sykmelding, der man kombinerer arbeid med behandling, kan være mer gunstig enn full sykmelding. Full sykmelding kan gi medisinsk-faglig legitimitet til en unnvikelsesatferd som forsterker problemene og reduserer muligheten for problemløsning og mestring på arbeidsarenaen. Ved angst er eksponeringstrening en sentral komponent i behandlingen, mens unngåelse holder problemene ved like.
Tilrettelegging på arbeidsplass er viktig
Arbeidsgivere har en lovpålagt plikt til å tilrettelegge for ansatte med helseproblemer. Tiltak kan inkludere justering av arbeidsoppgaver, arbeidstid, og arbeidsmiljø for å tilpasse den ansattes kapasitet og helse. En kombinasjon av flere tiltak er ofte nødvendig, og det er viktig å forklare ledere og kolleger hva psykiske helseplager konkret består i.
Dialog mellom arbeidstaker og leder
En åpen dialog mellom arbeidstaker og leder er essensiell for å finne passende tilretteleggingstiltak. Dette kan bidra til å redusere usikkerhet og forbedre arbeidstakerens mestringsfølelse og selvfølelse. Arbeidstakere med psykiske lidelser har ofte gått med symptomer i lang tid før de ble sykmeldt, og har gradvis fått redusert selvfølelse og opplevelse av mestring på jobben.
Kartlegging og tilrettelegging av arbeidssituasjonen
Systematisk kartlegging av de konkrete utfordringene og problemene i jobben gir mulighet for en mer hensiktsmessig organisering av arbeidssituasjonen. Dette inkluderer selvbestemmelse, kollegial kontakt, og samarbeid med leder. Tiltak rettet mot dårlig arbeidsmiljø og mistrivsel på arbeidsplassen, samt faktorer som styrker jobbtilfredshet og jobbenengasjement, er viktige.
Mulighet for å endre arbeidsmiljøet
Endringer i arbeidsmiljøet, som å redusere støy, forbedre arbeidsforhold, og styrke jobbtilfredshet, kan være nødvendige for å støtte ansatte med psykiske lidelser. Tiltak kan dreie seg om faktorer ved selve arbeidsplassen, som eget kontor versus åpent kontorlandskap, grad av støy og forstyrrelser, og grad av kunde- eller klientkontakt.
“Jobbfobi” hva er det?
“Jobbfobi” refererer til angst for å vende tilbake til arbeid etter langtidssykmelding. Eksponeringstrening og gradvis tilbakevending kan hjelpe med å overvinne denne angsten. Det er viktig å utforske elementer i de sterke følelsesmessige reaksjonene og sette ord på tanker, følelser, kroppslige reaksjoner, relaterte handlinger, og hendelser i miljøet.
Avslutning
Psykiske helseutfordringer er viktig å ta hensyn til i arbeidslivet, både for den enkelte som opplever utfordringene, men også for arbeidstakere. Norge har høyt sykefravær og psykisk helseutfordringer står for en betydelig andel av dette. Ved god kommunikasjon, tilrettelegging og gradvis tilbakeføring til jobb kan psykiske plager reduseres og sykefraværet gå ned.
Kilde
Berge, T & Repål, A. (2019) Håndbik i kognitiv terapi. Gyldendal akademiske 2. utgave, Oslo.
Arbeidsplassens betydning for psykisk helse
Arbeidsbelastninger som høye krav, lav kontroll, tidspress, usikkerhet, og konflikter kan øke risikoen for depresjon og angst. Negative arbeidsforhold som mobbing, trakassering, og opplevelse av krenkelser kan også bidra til psykiske plager. På den annen side kan en støttende og rettferdig ledelse, samt positive utfordringer, forebygge utvikling av symptomer og fremme helse. Støtte på arbeidsplassen er knyttet til bedre mestring av psykiske lidelser og redusert sykefravær.
Depresjon og angstlidelser er de hyppigste årsakene til sykefravær.
Depresjon og angst er blant de viktigste årsakene til sykefravær og redusert arbeidsevne. Depresjon fører til tapte arbeidsår, lengre sykefravær, og er en hovedårsak til uførhet. Depresjon ledsages ofte av angst og søvnproblemer, som forsterker de negative konsekvensene. Depresjon kan også forverre somatiske sykdommer som hjertesykdom, diabetes, og kreft. Angstlidelser fører til tap av arbeidsdager, tidlig avslutning av utdanning, og høyere arbeidsledighet. Sosial angst kan forverres av arbeidsforhold og påvirke arbeidsrelasjoner negativt.
Betydningen av å komme tilbake til arbeid
Tilbakevending til arbeid etter sykefravær krever ofte en gradvis tilnærming. Det er viktig å ha en plan som inkluderer gradert sykmelding og tilrettelegging av arbeidsoppgaver for å sikre en vellykket tilbakeføring. En systematisk kartlegging av utfordringer og problemer i jobben gir mulighet for en mer hensiktsmessig organisering av arbeidssituasjonen.
Sykmelding kan forverre situasjonen
Langvarig sykmelding kan forverre psykiske lidelser ved å føre til isolasjon og mangel på struktur. Gradert sykmelding, der man kombinerer arbeid med behandling, kan være mer gunstig enn full sykmelding. Full sykmelding kan gi medisinsk-faglig legitimitet til en unnvikelsesatferd som forsterker problemene og reduserer muligheten for problemløsning og mestring på arbeidsarenaen. Ved angst er eksponeringstrening en sentral komponent i behandlingen, mens unngåelse holder problemene ved like.
Tilrettelegging på arbeidsplass er viktig
Arbeidsgivere har en lovpålagt plikt til å tilrettelegge for ansatte med helseproblemer. Tiltak kan inkludere justering av arbeidsoppgaver, arbeidstid, og arbeidsmiljø for å tilpasse den ansattes kapasitet og helse. En kombinasjon av flere tiltak er ofte nødvendig, og det er viktig å forklare ledere og kolleger hva psykiske helseplager konkret består i.
Dialog mellom arbeidstaker og leder
En åpen dialog mellom arbeidstaker og leder er essensiell for å finne passende tilretteleggingstiltak. Dette kan bidra til å redusere usikkerhet og forbedre arbeidstakerens mestringsfølelse og selvfølelse. Arbeidstakere med psykiske lidelser har ofte gått med symptomer i lang tid før de ble sykmeldt, og har gradvis fått redusert selvfølelse og opplevelse av mestring på jobben.
Kartlegging og tilrettelegging av arbeidssituasjonen
Systematisk kartlegging av de konkrete utfordringene og problemene i jobben gir mulighet for en mer hensiktsmessig organisering av arbeidssituasjonen. Dette inkluderer selvbestemmelse, kollegial kontakt, og samarbeid med leder. Tiltak rettet mot dårlig arbeidsmiljø og mistrivsel på arbeidsplassen, samt faktorer som styrker jobbtilfredshet og jobbenengasjement, er viktige.
Mulighet for å endre arbeidsmiljøet
Endringer i arbeidsmiljøet, som å redusere støy, forbedre arbeidsforhold, og styrke jobbtilfredshet, kan være nødvendige for å støtte ansatte med psykiske lidelser. Tiltak kan dreie seg om faktorer ved selve arbeidsplassen, som eget kontor versus åpent kontorlandskap, grad av støy og forstyrrelser, og grad av kunde- eller klientkontakt.
“Jobbfobi” hva er det?
“Jobbfobi” refererer til angst for å vende tilbake til arbeid etter langtidssykmelding. Eksponeringstrening og gradvis tilbakevending kan hjelpe med å overvinne denne angsten. Det er viktig å utforske elementer i de sterke følelsesmessige reaksjonene og sette ord på tanker, følelser, kroppslige reaksjoner, relaterte handlinger, og hendelser i miljøet.
Avslutning
Psykiske helseutfordringer er viktig å ta hensyn til i arbeidslivet, både for den enkelte som opplever utfordringene, men også for arbeidstakere. Norge har høyt sykefravær og psykisk helseutfordringer står for en betydelig andel av dette. Ved god kommunikasjon, tilrettelegging og gradvis tilbakeføring til jobb kan psykiske plager reduseres og sykefraværet gå ned.
Kilde
Berge, T & Repål, A. (2019) Håndbik i kognitiv terapi. Gyldendal akademiske 2. utgave, Oslo.
Arbeidsplassens betydning for psykisk helse
Arbeidsbelastninger som høye krav, lav kontroll, tidspress, usikkerhet, og konflikter kan øke risikoen for depresjon og angst. Negative arbeidsforhold som mobbing, trakassering, og opplevelse av krenkelser kan også bidra til psykiske plager. På den annen side kan en støttende og rettferdig ledelse, samt positive utfordringer, forebygge utvikling av symptomer og fremme helse. Støtte på arbeidsplassen er knyttet til bedre mestring av psykiske lidelser og redusert sykefravær.
Depresjon og angstlidelser er de hyppigste årsakene til sykefravær.
Depresjon og angst er blant de viktigste årsakene til sykefravær og redusert arbeidsevne. Depresjon fører til tapte arbeidsår, lengre sykefravær, og er en hovedårsak til uførhet. Depresjon ledsages ofte av angst og søvnproblemer, som forsterker de negative konsekvensene. Depresjon kan også forverre somatiske sykdommer som hjertesykdom, diabetes, og kreft. Angstlidelser fører til tap av arbeidsdager, tidlig avslutning av utdanning, og høyere arbeidsledighet. Sosial angst kan forverres av arbeidsforhold og påvirke arbeidsrelasjoner negativt.
Betydningen av å komme tilbake til arbeid
Tilbakevending til arbeid etter sykefravær krever ofte en gradvis tilnærming. Det er viktig å ha en plan som inkluderer gradert sykmelding og tilrettelegging av arbeidsoppgaver for å sikre en vellykket tilbakeføring. En systematisk kartlegging av utfordringer og problemer i jobben gir mulighet for en mer hensiktsmessig organisering av arbeidssituasjonen.
Sykmelding kan forverre situasjonen
Langvarig sykmelding kan forverre psykiske lidelser ved å føre til isolasjon og mangel på struktur. Gradert sykmelding, der man kombinerer arbeid med behandling, kan være mer gunstig enn full sykmelding. Full sykmelding kan gi medisinsk-faglig legitimitet til en unnvikelsesatferd som forsterker problemene og reduserer muligheten for problemløsning og mestring på arbeidsarenaen. Ved angst er eksponeringstrening en sentral komponent i behandlingen, mens unngåelse holder problemene ved like.
Tilrettelegging på arbeidsplass er viktig
Arbeidsgivere har en lovpålagt plikt til å tilrettelegge for ansatte med helseproblemer. Tiltak kan inkludere justering av arbeidsoppgaver, arbeidstid, og arbeidsmiljø for å tilpasse den ansattes kapasitet og helse. En kombinasjon av flere tiltak er ofte nødvendig, og det er viktig å forklare ledere og kolleger hva psykiske helseplager konkret består i.
Dialog mellom arbeidstaker og leder
En åpen dialog mellom arbeidstaker og leder er essensiell for å finne passende tilretteleggingstiltak. Dette kan bidra til å redusere usikkerhet og forbedre arbeidstakerens mestringsfølelse og selvfølelse. Arbeidstakere med psykiske lidelser har ofte gått med symptomer i lang tid før de ble sykmeldt, og har gradvis fått redusert selvfølelse og opplevelse av mestring på jobben.
Kartlegging og tilrettelegging av arbeidssituasjonen
Systematisk kartlegging av de konkrete utfordringene og problemene i jobben gir mulighet for en mer hensiktsmessig organisering av arbeidssituasjonen. Dette inkluderer selvbestemmelse, kollegial kontakt, og samarbeid med leder. Tiltak rettet mot dårlig arbeidsmiljø og mistrivsel på arbeidsplassen, samt faktorer som styrker jobbtilfredshet og jobbenengasjement, er viktige.
Mulighet for å endre arbeidsmiljøet
Endringer i arbeidsmiljøet, som å redusere støy, forbedre arbeidsforhold, og styrke jobbtilfredshet, kan være nødvendige for å støtte ansatte med psykiske lidelser. Tiltak kan dreie seg om faktorer ved selve arbeidsplassen, som eget kontor versus åpent kontorlandskap, grad av støy og forstyrrelser, og grad av kunde- eller klientkontakt.
“Jobbfobi” hva er det?
“Jobbfobi” refererer til angst for å vende tilbake til arbeid etter langtidssykmelding. Eksponeringstrening og gradvis tilbakevending kan hjelpe med å overvinne denne angsten. Det er viktig å utforske elementer i de sterke følelsesmessige reaksjonene og sette ord på tanker, følelser, kroppslige reaksjoner, relaterte handlinger, og hendelser i miljøet.
Avslutning
Psykiske helseutfordringer er viktig å ta hensyn til i arbeidslivet, både for den enkelte som opplever utfordringene, men også for arbeidstakere. Norge har høyt sykefravær og psykisk helseutfordringer står for en betydelig andel av dette. Ved god kommunikasjon, tilrettelegging og gradvis tilbakeføring til jobb kan psykiske plager reduseres og sykefraværet gå ned.
Kilde
Berge, T & Repål, A. (2019) Håndbik i kognitiv terapi. Gyldendal akademiske 2. utgave, Oslo.
