Hva er perfeksjonisme?
av Iselin Kvaale
Spoiler alert: Perfekt har fått et ufortjent godt rykte!
Har du ekstremt høye forventninger til deg selv? Føler du at kun det beste er godt nok? At du ikke er bra nok hvis du ikke er best? Eller bruker du uforholdsmessig mye tid på å gjøre ting perfekt?
I denne artikkelen skal vi bli bedre kjent med perfeksjonismen, hva den gjør med oss og hvordan vi kan få et sunnere forhold til den.
Spoiler alert: Perfekt har fått et ufortjent godt rykte!
Har du ekstremt høye forventninger til deg selv? Føler du at kun det beste er godt nok? At du ikke er bra nok hvis du ikke er best? Eller bruker du uforholdsmessig mye tid på å gjøre ting perfekt?
I denne artikkelen skal vi bli bedre kjent med perfeksjonismen, hva den gjør med oss og hvordan vi kan få et sunnere forhold til den.
Spoiler alert: Perfekt har fått et ufortjent godt rykte!
Har du ekstremt høye forventninger til deg selv? Føler du at kun det beste er godt nok? At du ikke er bra nok hvis du ikke er best? Eller bruker du uforholdsmessig mye tid på å gjøre ting perfekt?
I denne artikkelen skal vi bli bedre kjent med perfeksjonismen, hva den gjør med oss og hvordan vi kan få et sunnere forhold til den.
Er perfeksjonisme en god eller dårlig egenskap?
Det er ingen tvil om at samfunnet vi lever i dag hyller gode karakterer, toppresultater og de eksepsjonelle prestasjonene. Ofte blir disse prestasjonene tilegnet dedikasjon, disiplin og en nådeløs perfeksjonistisk tilnærming. Problemet er at vår tids negative favoritt-egenskap får alt for mye kred.
Mens høye standarder kan hjelpe deg med å nå dine mål, kan perfeksjonisme faktisk holde deg tilbake. I motsetning til hva man kanskje skulle tro oppnår perfeksjonister ofte det de gjør til tross for, ikke på grunn av, perfeksjonismen. Nyere forskning viser at perfeksjonisme faktisk er tett knyttet opp mot angst, depresjon, lav selvfølelse og utbrenthet. Jaget etter det perfekte kommer med en høy kostnad for vår mentale helse.
Perfeksjonisme som mestringsstrategi
Perfeksjonisme kan komme av mange forskjellige grunner. Det kan være tillært fra barndommen eller andre erfaringer gjennom livet. Personligheten din kan spille inn, og det samme gjør hva du og andre i din omgangskrets verdsetter. I en verden som hyller enerne og vinnerne er det lett å få inntrykk av at kun det beste er godt nok. Sosiale medier og nyheter eksponerer oss konstant for andres plettfrie liv. Suksess i skole, idrett og arbeidsliv er basert på vurdering og sammenligning. Gjennom karakterer, konkurranser, testing og evaluering, blir vi stadig rangert og sortert, og det kan være utfordrende å vite hvor vår verdi som menneske egentlig ligger.
I kjernen av perfeksjonismen ligger ofte følelsen av usikkerhet eller utilstrekkelighet, enten i møte med omverdenen eller med seg selv. Dette gjør at mange føler de må overprestere eller overkompensere. Perfeksjonisme er en mestringsstrategi.
Stiller du deg selv spørsmålet "hvordan bli best" oftere enn "hvordan bli glad"?
Å holde en høy personlig standard er i seg selv ikke problematisk. Det kan motivere og inspirere til å prestere bedre. Perfeksjonisten har derimot urealistiske forventninger til seg selv.
I tillegg til ekstremt høye krav, møter de seg selv med massiv selvkritikk, nesten uansett resultat. Det blir aldri bra nok. Ergo er man aldri bra nok heller. De søker derfor bekreftelse og anerkjennelse fra andre for å kjenne på egen verdi, men avfeier ofte den samme anerkjennelsen like fort.
Du har kanskje hørt om impostor syndrome, eller bedragersyndrom? At de når som helst kan bli avslørt for å ikke være så flink som andre tror. Dette blir en ond spiral hvor man verken kjenner på mestring, glede eller bygger selvtillit. Om man når målene man har satt seg var de for lave, når man ikke målene var egen innsats for dårlig. Man ender opp med aldri å kunne vinne, og redselen for å mislykkes blir overveldende og for mange etter hvert lammende.
Tegn på at du stiller for høye krav til deg selv:
Du måler din verdi i hva du gjør, fremfor hvem du er.
Du synes det er vanskelig å gjøre noe med mindre du vet at du vil klare det.
Du bruker uforholdsmessig mye tid, både på å starte og fullføre en oppgave.
Dine egne standarder lammer deg og du blir mindre kreativ.
Du kan gjøre om en oppgave gjentatte ganger til du er fornøyd.
Du grubler mye og ligger våken om natten for å finne løsninger.
Du anser ikke en oppgave som fullført før den er “perfekt”.
Du blir lettet, fremfor å bli glad eller føle mestring over å bli ferdig med en oppgave.
Du gruer deg til eller skammer deg over resultatene.
Du trenger bekreftelse og anerkjennelse fra andre for å bli fornøyd.
Du blir stresset, sint, frustrert, nedstemt eller lei deg når du jobber med eller tenker på oppgavene du skal gjøre.
Du har en vond følelse av at du ikke får til det du burde få til.
10 tips til hvordan håndtere perfeksjonisme
Å være perfeksjonist er ikke bærekraftig i lengden. Perfeksjonismen legger bånd på kreativiteten og friheten, og lar deg sitte igjen med følelsen av mislykkethet. Den holder deg tilbake der du kunne blomstret, og den lurer deg til å tro at hva du presterer definerer verdien din. Det å håndtere perfeksjonisme kan være utfordrende, men det er fullt mulig å utvikle sunnere holdninger og mestringsstrategier.
Selvrefleksjon: Identifiser situasjoner og områder i livet ditt der du streber etter urealistiske standarder. Undersøk hva som driver denne atferden og hvorfor.
Praktiser selvmedfølelse: Vær snill med deg selv! Behandle deg selv som du ville en venn. Gi deg selv støtte og oppmuntring og spør deg selv hva du egentlig trenger nå.
Sett realistiske mål: Definer mål som er utfordrende, men oppnåelige. Unngå urealistiske standarder og bryt store mål ned i mindre, håndterbare delmål.
Fokus på prosessen, ikke bare resultatet: Sett pris på innsatsen og læringen som kommer fra å arbeide mot målene dine. Forstå at suksess ikke bare handler om sluttresultatet, men også om reisen.
Tillat deg selv å feile: Aksepter at feil er en naturlig del av livet og en kilde til læring. Ikke vær redd for å gjøre feil eller møte motstand.
Finn mestringsarenaer: Søk steder og aktiviteter der du kan oppleve glede uten press om å prestere. Gjør ting fordi de er gøy, ikke fordi du må. Gi deg selv et pusterom!
Begrens sammenligning med andre: Unngå å sammenligne deg selv med andre, spesielt på sosiale medier. Folk viser vanligvis bare sine beste øyeblikk og du blir ikke presentert hele bildet.
Øv deg på å si nei: Perfeksjonister har en tendens til å ta på seg for mye. Lær å sette grenser og prioriter din egen fysiske og mentale helse.
Vær oppmerksom på negative tanker: Gjenkjenn negative, perfeksjonistiske tanker når de oppstår - og utfordre dem. Vurder om tankene er realistiske og hjelper deg med å nå dine mål.
Søk støtte: Del dine følelser og utfordringer med nære venner, familie eller en profesjonell terapeut. Å snakke med noen du stoler på kan gi perspektiv og støtte. Hvis perfeksjonismen din har alvorlige konsekvenser for din mentale helse, kan det være lurt å oppsøke en terapeut eller rådgiver som spesialiserer seg på dette området. De kan hjelpe deg med å utvikle sunnere mestringsstrategier.
Kilder:
Thomas Curran, The Perfection Trap, 2023
Sabine Høier & Mette Sevaldsen, UiT - Det umulige prosjektet. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/6179/thesis.pdf?sequence=2
Vivian Woodfin, UiB - Perfeksjonisme
https://uibpopviten.podbean.com/e/perfeksjonistene/
Er perfeksjonisme en god eller dårlig egenskap?
Det er ingen tvil om at samfunnet vi lever i dag hyller gode karakterer, toppresultater og de eksepsjonelle prestasjonene. Ofte blir disse prestasjonene tilegnet dedikasjon, disiplin og en nådeløs perfeksjonistisk tilnærming. Problemet er at vår tids negative favoritt-egenskap får alt for mye kred.
Mens høye standarder kan hjelpe deg med å nå dine mål, kan perfeksjonisme faktisk holde deg tilbake. I motsetning til hva man kanskje skulle tro oppnår perfeksjonister ofte det de gjør til tross for, ikke på grunn av, perfeksjonismen. Nyere forskning viser at perfeksjonisme faktisk er tett knyttet opp mot angst, depresjon, lav selvfølelse og utbrenthet. Jaget etter det perfekte kommer med en høy kostnad for vår mentale helse.
Perfeksjonisme som mestringsstrategi
Perfeksjonisme kan komme av mange forskjellige grunner. Det kan være tillært fra barndommen eller andre erfaringer gjennom livet. Personligheten din kan spille inn, og det samme gjør hva du og andre i din omgangskrets verdsetter. I en verden som hyller enerne og vinnerne er det lett å få inntrykk av at kun det beste er godt nok. Sosiale medier og nyheter eksponerer oss konstant for andres plettfrie liv. Suksess i skole, idrett og arbeidsliv er basert på vurdering og sammenligning. Gjennom karakterer, konkurranser, testing og evaluering, blir vi stadig rangert og sortert, og det kan være utfordrende å vite hvor vår verdi som menneske egentlig ligger.
I kjernen av perfeksjonismen ligger ofte følelsen av usikkerhet eller utilstrekkelighet, enten i møte med omverdenen eller med seg selv. Dette gjør at mange føler de må overprestere eller overkompensere. Perfeksjonisme er en mestringsstrategi.
Stiller du deg selv spørsmålet "hvordan bli best" oftere enn "hvordan bli glad"?
Å holde en høy personlig standard er i seg selv ikke problematisk. Det kan motivere og inspirere til å prestere bedre. Perfeksjonisten har derimot urealistiske forventninger til seg selv.
I tillegg til ekstremt høye krav, møter de seg selv med massiv selvkritikk, nesten uansett resultat. Det blir aldri bra nok. Ergo er man aldri bra nok heller. De søker derfor bekreftelse og anerkjennelse fra andre for å kjenne på egen verdi, men avfeier ofte den samme anerkjennelsen like fort.
Du har kanskje hørt om impostor syndrome, eller bedragersyndrom? At de når som helst kan bli avslørt for å ikke være så flink som andre tror. Dette blir en ond spiral hvor man verken kjenner på mestring, glede eller bygger selvtillit. Om man når målene man har satt seg var de for lave, når man ikke målene var egen innsats for dårlig. Man ender opp med aldri å kunne vinne, og redselen for å mislykkes blir overveldende og for mange etter hvert lammende.
Tegn på at du stiller for høye krav til deg selv:
Du måler din verdi i hva du gjør, fremfor hvem du er.
Du synes det er vanskelig å gjøre noe med mindre du vet at du vil klare det.
Du bruker uforholdsmessig mye tid, både på å starte og fullføre en oppgave.
Dine egne standarder lammer deg og du blir mindre kreativ.
Du kan gjøre om en oppgave gjentatte ganger til du er fornøyd.
Du grubler mye og ligger våken om natten for å finne løsninger.
Du anser ikke en oppgave som fullført før den er “perfekt”.
Du blir lettet, fremfor å bli glad eller føle mestring over å bli ferdig med en oppgave.
Du gruer deg til eller skammer deg over resultatene.
Du trenger bekreftelse og anerkjennelse fra andre for å bli fornøyd.
Du blir stresset, sint, frustrert, nedstemt eller lei deg når du jobber med eller tenker på oppgavene du skal gjøre.
Du har en vond følelse av at du ikke får til det du burde få til.
10 tips til hvordan håndtere perfeksjonisme
Å være perfeksjonist er ikke bærekraftig i lengden. Perfeksjonismen legger bånd på kreativiteten og friheten, og lar deg sitte igjen med følelsen av mislykkethet. Den holder deg tilbake der du kunne blomstret, og den lurer deg til å tro at hva du presterer definerer verdien din. Det å håndtere perfeksjonisme kan være utfordrende, men det er fullt mulig å utvikle sunnere holdninger og mestringsstrategier.
Selvrefleksjon: Identifiser situasjoner og områder i livet ditt der du streber etter urealistiske standarder. Undersøk hva som driver denne atferden og hvorfor.
Praktiser selvmedfølelse: Vær snill med deg selv! Behandle deg selv som du ville en venn. Gi deg selv støtte og oppmuntring og spør deg selv hva du egentlig trenger nå.
Sett realistiske mål: Definer mål som er utfordrende, men oppnåelige. Unngå urealistiske standarder og bryt store mål ned i mindre, håndterbare delmål.
Fokus på prosessen, ikke bare resultatet: Sett pris på innsatsen og læringen som kommer fra å arbeide mot målene dine. Forstå at suksess ikke bare handler om sluttresultatet, men også om reisen.
Tillat deg selv å feile: Aksepter at feil er en naturlig del av livet og en kilde til læring. Ikke vær redd for å gjøre feil eller møte motstand.
Finn mestringsarenaer: Søk steder og aktiviteter der du kan oppleve glede uten press om å prestere. Gjør ting fordi de er gøy, ikke fordi du må. Gi deg selv et pusterom!
Begrens sammenligning med andre: Unngå å sammenligne deg selv med andre, spesielt på sosiale medier. Folk viser vanligvis bare sine beste øyeblikk og du blir ikke presentert hele bildet.
Øv deg på å si nei: Perfeksjonister har en tendens til å ta på seg for mye. Lær å sette grenser og prioriter din egen fysiske og mentale helse.
Vær oppmerksom på negative tanker: Gjenkjenn negative, perfeksjonistiske tanker når de oppstår - og utfordre dem. Vurder om tankene er realistiske og hjelper deg med å nå dine mål.
Søk støtte: Del dine følelser og utfordringer med nære venner, familie eller en profesjonell terapeut. Å snakke med noen du stoler på kan gi perspektiv og støtte. Hvis perfeksjonismen din har alvorlige konsekvenser for din mentale helse, kan det være lurt å oppsøke en terapeut eller rådgiver som spesialiserer seg på dette området. De kan hjelpe deg med å utvikle sunnere mestringsstrategier.
Kilder:
Thomas Curran, The Perfection Trap, 2023
Sabine Høier & Mette Sevaldsen, UiT - Det umulige prosjektet. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/6179/thesis.pdf?sequence=2
Vivian Woodfin, UiB - Perfeksjonisme
https://uibpopviten.podbean.com/e/perfeksjonistene/
Er perfeksjonisme en god eller dårlig egenskap?
Det er ingen tvil om at samfunnet vi lever i dag hyller gode karakterer, toppresultater og de eksepsjonelle prestasjonene. Ofte blir disse prestasjonene tilegnet dedikasjon, disiplin og en nådeløs perfeksjonistisk tilnærming. Problemet er at vår tids negative favoritt-egenskap får alt for mye kred.
Mens høye standarder kan hjelpe deg med å nå dine mål, kan perfeksjonisme faktisk holde deg tilbake. I motsetning til hva man kanskje skulle tro oppnår perfeksjonister ofte det de gjør til tross for, ikke på grunn av, perfeksjonismen. Nyere forskning viser at perfeksjonisme faktisk er tett knyttet opp mot angst, depresjon, lav selvfølelse og utbrenthet. Jaget etter det perfekte kommer med en høy kostnad for vår mentale helse.
Perfeksjonisme som mestringsstrategi
Perfeksjonisme kan komme av mange forskjellige grunner. Det kan være tillært fra barndommen eller andre erfaringer gjennom livet. Personligheten din kan spille inn, og det samme gjør hva du og andre i din omgangskrets verdsetter. I en verden som hyller enerne og vinnerne er det lett å få inntrykk av at kun det beste er godt nok. Sosiale medier og nyheter eksponerer oss konstant for andres plettfrie liv. Suksess i skole, idrett og arbeidsliv er basert på vurdering og sammenligning. Gjennom karakterer, konkurranser, testing og evaluering, blir vi stadig rangert og sortert, og det kan være utfordrende å vite hvor vår verdi som menneske egentlig ligger.
I kjernen av perfeksjonismen ligger ofte følelsen av usikkerhet eller utilstrekkelighet, enten i møte med omverdenen eller med seg selv. Dette gjør at mange føler de må overprestere eller overkompensere. Perfeksjonisme er en mestringsstrategi.
Stiller du deg selv spørsmålet "hvordan bli best" oftere enn "hvordan bli glad"?
Å holde en høy personlig standard er i seg selv ikke problematisk. Det kan motivere og inspirere til å prestere bedre. Perfeksjonisten har derimot urealistiske forventninger til seg selv.
I tillegg til ekstremt høye krav, møter de seg selv med massiv selvkritikk, nesten uansett resultat. Det blir aldri bra nok. Ergo er man aldri bra nok heller. De søker derfor bekreftelse og anerkjennelse fra andre for å kjenne på egen verdi, men avfeier ofte den samme anerkjennelsen like fort.
Du har kanskje hørt om impostor syndrome, eller bedragersyndrom? At de når som helst kan bli avslørt for å ikke være så flink som andre tror. Dette blir en ond spiral hvor man verken kjenner på mestring, glede eller bygger selvtillit. Om man når målene man har satt seg var de for lave, når man ikke målene var egen innsats for dårlig. Man ender opp med aldri å kunne vinne, og redselen for å mislykkes blir overveldende og for mange etter hvert lammende.
Tegn på at du stiller for høye krav til deg selv:
Du måler din verdi i hva du gjør, fremfor hvem du er.
Du synes det er vanskelig å gjøre noe med mindre du vet at du vil klare det.
Du bruker uforholdsmessig mye tid, både på å starte og fullføre en oppgave.
Dine egne standarder lammer deg og du blir mindre kreativ.
Du kan gjøre om en oppgave gjentatte ganger til du er fornøyd.
Du grubler mye og ligger våken om natten for å finne løsninger.
Du anser ikke en oppgave som fullført før den er “perfekt”.
Du blir lettet, fremfor å bli glad eller føle mestring over å bli ferdig med en oppgave.
Du gruer deg til eller skammer deg over resultatene.
Du trenger bekreftelse og anerkjennelse fra andre for å bli fornøyd.
Du blir stresset, sint, frustrert, nedstemt eller lei deg når du jobber med eller tenker på oppgavene du skal gjøre.
Du har en vond følelse av at du ikke får til det du burde få til.
10 tips til hvordan håndtere perfeksjonisme
Å være perfeksjonist er ikke bærekraftig i lengden. Perfeksjonismen legger bånd på kreativiteten og friheten, og lar deg sitte igjen med følelsen av mislykkethet. Den holder deg tilbake der du kunne blomstret, og den lurer deg til å tro at hva du presterer definerer verdien din. Det å håndtere perfeksjonisme kan være utfordrende, men det er fullt mulig å utvikle sunnere holdninger og mestringsstrategier.
Selvrefleksjon: Identifiser situasjoner og områder i livet ditt der du streber etter urealistiske standarder. Undersøk hva som driver denne atferden og hvorfor.
Praktiser selvmedfølelse: Vær snill med deg selv! Behandle deg selv som du ville en venn. Gi deg selv støtte og oppmuntring og spør deg selv hva du egentlig trenger nå.
Sett realistiske mål: Definer mål som er utfordrende, men oppnåelige. Unngå urealistiske standarder og bryt store mål ned i mindre, håndterbare delmål.
Fokus på prosessen, ikke bare resultatet: Sett pris på innsatsen og læringen som kommer fra å arbeide mot målene dine. Forstå at suksess ikke bare handler om sluttresultatet, men også om reisen.
Tillat deg selv å feile: Aksepter at feil er en naturlig del av livet og en kilde til læring. Ikke vær redd for å gjøre feil eller møte motstand.
Finn mestringsarenaer: Søk steder og aktiviteter der du kan oppleve glede uten press om å prestere. Gjør ting fordi de er gøy, ikke fordi du må. Gi deg selv et pusterom!
Begrens sammenligning med andre: Unngå å sammenligne deg selv med andre, spesielt på sosiale medier. Folk viser vanligvis bare sine beste øyeblikk og du blir ikke presentert hele bildet.
Øv deg på å si nei: Perfeksjonister har en tendens til å ta på seg for mye. Lær å sette grenser og prioriter din egen fysiske og mentale helse.
Vær oppmerksom på negative tanker: Gjenkjenn negative, perfeksjonistiske tanker når de oppstår - og utfordre dem. Vurder om tankene er realistiske og hjelper deg med å nå dine mål.
Søk støtte: Del dine følelser og utfordringer med nære venner, familie eller en profesjonell terapeut. Å snakke med noen du stoler på kan gi perspektiv og støtte. Hvis perfeksjonismen din har alvorlige konsekvenser for din mentale helse, kan det være lurt å oppsøke en terapeut eller rådgiver som spesialiserer seg på dette området. De kan hjelpe deg med å utvikle sunnere mestringsstrategier.
Kilder:
Thomas Curran, The Perfection Trap, 2023
Sabine Høier & Mette Sevaldsen, UiT - Det umulige prosjektet. https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/6179/thesis.pdf?sequence=2
Vivian Woodfin, UiB - Perfeksjonisme
https://uibpopviten.podbean.com/e/perfeksjonistene/
