Hva er depresjon?
Amanda Amundsen
Mange unge kan oppleve depresjon, og det er viktig å søke hjelp eller støtte når man føler det er vanskelig å håndtere det alene. Depresjon er aldri din feil, og det finnes alltid hjelp. Det er likevel viktig å skille mellom depresjon som psykisk lidelse, og depresjon som en tilstand.
Mange unge kan oppleve depresjon, og det er viktig å søke hjelp eller støtte når man føler det er vanskelig å håndtere det alene. Depresjon er aldri din feil, og det finnes alltid hjelp. Det er likevel viktig å skille mellom depresjon som psykisk lidelse, og depresjon som en tilstand.
Mange unge kan oppleve depresjon, og det er viktig å søke hjelp eller støtte når man føler det er vanskelig å håndtere det alene. Depresjon er aldri din feil, og det finnes alltid hjelp. Det er likevel viktig å skille mellom depresjon som psykisk lidelse, og depresjon som en tilstand.
Depresjon referer til en relativt normal følelsesmessig tilstand alle kan oppleve fra tid til annen. Det er normalt å være trist eller nedstemt når situasjoner i livet er vanskelig, som ved tap av noen man er glad i, stress eller andre utfordringer. I slike tilfeller varer tristheten ofte i en begrenset periode og avtar når situasjonen bedrer seg.
Depresjon som tilstand kan utvikle seg til en psykisk lidelse. Da blir symptomene ofte verre og varer i lengre perioder. Uansett er det viktig å søke hjelp og støtte hvis symptomene begynner å skape vansker i livet ditt. Samtaleterapi og profesjonell hjelp kan hjelpe deg med å forstå, håndtere og forebygge depresjon.
Hvordan kan du vite om du er deprimert?
Depresjon kommer til uttrykk gjennom følelsesmessige og kroppslige symptomer. Kjernesymptomene på depresjon er:
Nedsatt stemningsleie
Mangel på glede og interesse
Redusert energi og aktivitet
Økt trettbarhet
Andre symptomer kan være:
Redusert konsentrasjon og hukommelse
Redusert selvfølelse og selvtillit
Økt skyldfølelse og verdiløshet
Negative tanker om fremtiden
Endringer i søvnmønster og matlyst
Økt irritabilitet og aggresjon
Følelse av tomhet
Aflatet ansiktsmimikk
Tanker om selvmord, døden eller selvskading
Depresjon opprettholdes av onde sirkler av tankemønstre som kan oppleves håpløse. Det kan være vanskelig å være motivert for at ting blir bedre, men det blir det. Depresjon kan gjøre hverdagen mindre givende og aktiv, og det kan være vanskelig å oppsøke aktiviteter og mennesker som får oss til å føle oss bedre. Søvnproblemer og vansker med næring kan gjøre energimangel verre.
Depresjon hos barn og unge
Ca. 10-20% av ungdom opplever angst eller depresjon. Symptomene er like hos barn, ungdom og voksne, men kan variere med alderen. Hos små barn kan depresjon komme til uttrykk som tretthet og skyldfølelse, mens eldre barn og ungdom viser mer tap av energi, søvnforstyrrelser, endringer i matlyst og håpløshetsfølelse. Stressende livshendelser, genetikk og mobbing øker risikoen for depresjon.
Blant ungdom i puberteten ser man en sammenheng mellom økte kjønnshormoner og negative følelser, som kan gjøre dem mer utsatt for depresjon. Tap av en nær venn eller familiemedlem kan også være en risikofaktor.
Å få hjelp når man er deprimert
Det første steget mot å bli bedre er å ta kontakt med noen du stoler på, det kan være en venn, et familiemedlem eller helsepersonell. Deretter kan man vurdere riktig type hjelp, som samtaleterapi, medisiner eller en kombinasjon. Å ta vare på sin mentale helse er like viktig som å ta vare på sin kroppslige helse. Sunne måter å håndtere stress på kan være å snakke med noen om følelsene sine, trene og bruke avspenningsteknikker.
Å være pårørende til noen som er deprimert
Som pårørende kan man merke endringer i humør, atferd og væremåte hos den som lider av depresjon. Tydelige tegn kan være sosial tilbaketrukkethet, lite initiativ, flat ansiktsmimikk og «treig» gange eller kroppsspråk.
Når man snakker med den som er deprimert, er det fint å sette ord på hva man observerer og at man er bekymret. Eksempel: «Jeg ser at du har spist mer/mindre i det siste og at du har sluttet å gjøre [hobby/det de har likt å gjøre]. Hvordan har du hatt det i det siste?»
Som pårørende skal man være støttespiller, ikke behandler. Man kan støtte den som er syk i å få hjelp og igangsette tiltak som kan føre til bedring. Det er også viktig å ivareta seg selv og snakke med noen man stoler på for å få støtte. Som pårørende kan man også få hjelp hos Ung Samtale.
Viktig: Dette er kun en kort introduksjon til depresjon. Om du eller noen du kjenner strever med depresjon, oppfordrer vi til å søke profesjonell hjelp gjennom samtaletilbud (f.eks. Ung Samtale), helsepersonell (helsesykepleier, lege eller psykolog) eller andre lokale hjelpetilbud. Vær tålmodig med deg selv, og et godt steg mot å få det bedre er å be om hjelp.
Depresjon referer til en relativt normal følelsesmessig tilstand alle kan oppleve fra tid til annen. Det er normalt å være trist eller nedstemt når situasjoner i livet er vanskelig, som ved tap av noen man er glad i, stress eller andre utfordringer. I slike tilfeller varer tristheten ofte i en begrenset periode og avtar når situasjonen bedrer seg.
Depresjon som tilstand kan utvikle seg til en psykisk lidelse. Da blir symptomene ofte verre og varer i lengre perioder. Uansett er det viktig å søke hjelp og støtte hvis symptomene begynner å skape vansker i livet ditt. Samtaleterapi og profesjonell hjelp kan hjelpe deg med å forstå, håndtere og forebygge depresjon.
Hvordan kan du vite om du er deprimert?
Depresjon kommer til uttrykk gjennom følelsesmessige og kroppslige symptomer. Kjernesymptomene på depresjon er:
Nedsatt stemningsleie
Mangel på glede og interesse
Redusert energi og aktivitet
Økt trettbarhet
Andre symptomer kan være:
Redusert konsentrasjon og hukommelse
Redusert selvfølelse og selvtillit
Økt skyldfølelse og verdiløshet
Negative tanker om fremtiden
Endringer i søvnmønster og matlyst
Økt irritabilitet og aggresjon
Følelse av tomhet
Aflatet ansiktsmimikk
Tanker om selvmord, døden eller selvskading
Depresjon opprettholdes av onde sirkler av tankemønstre som kan oppleves håpløse. Det kan være vanskelig å være motivert for at ting blir bedre, men det blir det. Depresjon kan gjøre hverdagen mindre givende og aktiv, og det kan være vanskelig å oppsøke aktiviteter og mennesker som får oss til å føle oss bedre. Søvnproblemer og vansker med næring kan gjøre energimangel verre.
Depresjon hos barn og unge
Ca. 10-20% av ungdom opplever angst eller depresjon. Symptomene er like hos barn, ungdom og voksne, men kan variere med alderen. Hos små barn kan depresjon komme til uttrykk som tretthet og skyldfølelse, mens eldre barn og ungdom viser mer tap av energi, søvnforstyrrelser, endringer i matlyst og håpløshetsfølelse. Stressende livshendelser, genetikk og mobbing øker risikoen for depresjon.
Blant ungdom i puberteten ser man en sammenheng mellom økte kjønnshormoner og negative følelser, som kan gjøre dem mer utsatt for depresjon. Tap av en nær venn eller familiemedlem kan også være en risikofaktor.
Å få hjelp når man er deprimert
Det første steget mot å bli bedre er å ta kontakt med noen du stoler på, det kan være en venn, et familiemedlem eller helsepersonell. Deretter kan man vurdere riktig type hjelp, som samtaleterapi, medisiner eller en kombinasjon. Å ta vare på sin mentale helse er like viktig som å ta vare på sin kroppslige helse. Sunne måter å håndtere stress på kan være å snakke med noen om følelsene sine, trene og bruke avspenningsteknikker.
Å være pårørende til noen som er deprimert
Som pårørende kan man merke endringer i humør, atferd og væremåte hos den som lider av depresjon. Tydelige tegn kan være sosial tilbaketrukkethet, lite initiativ, flat ansiktsmimikk og «treig» gange eller kroppsspråk.
Når man snakker med den som er deprimert, er det fint å sette ord på hva man observerer og at man er bekymret. Eksempel: «Jeg ser at du har spist mer/mindre i det siste og at du har sluttet å gjøre [hobby/det de har likt å gjøre]. Hvordan har du hatt det i det siste?»
Som pårørende skal man være støttespiller, ikke behandler. Man kan støtte den som er syk i å få hjelp og igangsette tiltak som kan føre til bedring. Det er også viktig å ivareta seg selv og snakke med noen man stoler på for å få støtte. Som pårørende kan man også få hjelp hos Ung Samtale.
Viktig: Dette er kun en kort introduksjon til depresjon. Om du eller noen du kjenner strever med depresjon, oppfordrer vi til å søke profesjonell hjelp gjennom samtaletilbud (f.eks. Ung Samtale), helsepersonell (helsesykepleier, lege eller psykolog) eller andre lokale hjelpetilbud. Vær tålmodig med deg selv, og et godt steg mot å få det bedre er å be om hjelp.
Depresjon referer til en relativt normal følelsesmessig tilstand alle kan oppleve fra tid til annen. Det er normalt å være trist eller nedstemt når situasjoner i livet er vanskelig, som ved tap av noen man er glad i, stress eller andre utfordringer. I slike tilfeller varer tristheten ofte i en begrenset periode og avtar når situasjonen bedrer seg.
Depresjon som tilstand kan utvikle seg til en psykisk lidelse. Da blir symptomene ofte verre og varer i lengre perioder. Uansett er det viktig å søke hjelp og støtte hvis symptomene begynner å skape vansker i livet ditt. Samtaleterapi og profesjonell hjelp kan hjelpe deg med å forstå, håndtere og forebygge depresjon.
Hvordan kan du vite om du er deprimert?
Depresjon kommer til uttrykk gjennom følelsesmessige og kroppslige symptomer. Kjernesymptomene på depresjon er:
Nedsatt stemningsleie
Mangel på glede og interesse
Redusert energi og aktivitet
Økt trettbarhet
Andre symptomer kan være:
Redusert konsentrasjon og hukommelse
Redusert selvfølelse og selvtillit
Økt skyldfølelse og verdiløshet
Negative tanker om fremtiden
Endringer i søvnmønster og matlyst
Økt irritabilitet og aggresjon
Følelse av tomhet
Aflatet ansiktsmimikk
Tanker om selvmord, døden eller selvskading
Depresjon opprettholdes av onde sirkler av tankemønstre som kan oppleves håpløse. Det kan være vanskelig å være motivert for at ting blir bedre, men det blir det. Depresjon kan gjøre hverdagen mindre givende og aktiv, og det kan være vanskelig å oppsøke aktiviteter og mennesker som får oss til å føle oss bedre. Søvnproblemer og vansker med næring kan gjøre energimangel verre.
Depresjon hos barn og unge
Ca. 10-20% av ungdom opplever angst eller depresjon. Symptomene er like hos barn, ungdom og voksne, men kan variere med alderen. Hos små barn kan depresjon komme til uttrykk som tretthet og skyldfølelse, mens eldre barn og ungdom viser mer tap av energi, søvnforstyrrelser, endringer i matlyst og håpløshetsfølelse. Stressende livshendelser, genetikk og mobbing øker risikoen for depresjon.
Blant ungdom i puberteten ser man en sammenheng mellom økte kjønnshormoner og negative følelser, som kan gjøre dem mer utsatt for depresjon. Tap av en nær venn eller familiemedlem kan også være en risikofaktor.
Å få hjelp når man er deprimert
Det første steget mot å bli bedre er å ta kontakt med noen du stoler på, det kan være en venn, et familiemedlem eller helsepersonell. Deretter kan man vurdere riktig type hjelp, som samtaleterapi, medisiner eller en kombinasjon. Å ta vare på sin mentale helse er like viktig som å ta vare på sin kroppslige helse. Sunne måter å håndtere stress på kan være å snakke med noen om følelsene sine, trene og bruke avspenningsteknikker.
Å være pårørende til noen som er deprimert
Som pårørende kan man merke endringer i humør, atferd og væremåte hos den som lider av depresjon. Tydelige tegn kan være sosial tilbaketrukkethet, lite initiativ, flat ansiktsmimikk og «treig» gange eller kroppsspråk.
Når man snakker med den som er deprimert, er det fint å sette ord på hva man observerer og at man er bekymret. Eksempel: «Jeg ser at du har spist mer/mindre i det siste og at du har sluttet å gjøre [hobby/det de har likt å gjøre]. Hvordan har du hatt det i det siste?»
Som pårørende skal man være støttespiller, ikke behandler. Man kan støtte den som er syk i å få hjelp og igangsette tiltak som kan føre til bedring. Det er også viktig å ivareta seg selv og snakke med noen man stoler på for å få støtte. Som pårørende kan man også få hjelp hos Ung Samtale.
Viktig: Dette er kun en kort introduksjon til depresjon. Om du eller noen du kjenner strever med depresjon, oppfordrer vi til å søke profesjonell hjelp gjennom samtaletilbud (f.eks. Ung Samtale), helsepersonell (helsesykepleier, lege eller psykolog) eller andre lokale hjelpetilbud. Vær tålmodig med deg selv, og et godt steg mot å få det bedre er å be om hjelp.
