Depresjon og graviditet
Amanda Amundsen
Ca. 1 av 10 kvinner lider av depresjon under svangerskapet. 10-15% opplever også barseldepresjon, altså depressive symptomer etter at de har født. Tilsvarende prosentandel opplever angst, og mange kvinner kan oppleve både angst og depresjon.
Ca. 1 av 10 kvinner lider av depresjon under svangerskapet. 10-15% opplever også barseldepresjon, altså depressive symptomer etter at de har født. Tilsvarende prosentandel opplever angst, og mange kvinner kan oppleve både angst og depresjon.
Ca. 1 av 10 kvinner lider av depresjon under svangerskapet. 10-15% opplever også barseldepresjon, altså depressive symptomer etter at de har født. Tilsvarende prosentandel opplever angst, og mange kvinner kan oppleve både angst og depresjon.
Svangerskapsperioden er den fasen i en kvinnes liv, der hun har størst risiko for å oppleve depresjon. Barseldepresjon eller svangerskapsdepresjon er ikke egne diagnoser i diagnosesystemet for psykiske lidelser, men disse klassifiseres under depressive lidelser.
Hvorfor blir man deprimert i svangerskaps- eller barselperioden?
Genetisk sårbarhet og stress i sårbare perioder, deriblant graviditet, pubertet og barnefødsel, kan øke risikoen for depresjon. Hormonelle endringer under svangerskap kan også være en bidragsyter i utviklingen av depresjon. Man kan oppleve endringer i humør, og vansker med humørregulering. Andre vansker som kan oppstå er problemer med søvn eller amming, følelse av stort ansvar, vanskelig temperament hos barnet, samt manglende sosial støtte.
Kvinner som tidligere har vært deprimerte, eller har bipolar lidelse har høyere risiko for å utvikle depresjon. Andre risikofaktorer er å være alenemor, ung alder (under 20 år), røyking og bruk av rusmidler. Likevel, er man usikker på hva som direkte fører til utvikling av depresjon under eller etter graviditet.
Anbefalinger ved depresjon tilknyttet graviditet
Anbefalingene varierer ut fra alvorlighetsgrad, tidligere depressive episoder og om man har andre kroppslige- eller psykiske lidelser. Mistenker du at du selv eller noen rundt deg kan være rammet av depresjon, er det viktig å få hjelp og iverksette tiltak.
Tilrettelagt selvhjelp eller samtaleterapi er anbefalt som førstevalg ved lett- til moderat depresjon. Ved alvorlig depresjon kan man bruke antidepressiva (SSRI-er), medisiner kan også være et alternativ for lett- til moderat depresjon om man har behov for det. Da vil dosejustering, bivirkninger og risikofaktorer kartlegges tett med oppfølging fra lege.
Man kan trygt bruke antidepressiva (eks. SSRI-er) under svangerskapet for å behandle depresjon, om man har tett oppfølging. At man går med en ubehandlet depresjon, kan føre til skadelige konsekvenser for både mor og barn/foster. For kvinnen utgjør dette risiko for forverring av symptomer og varighet på depresjonen, det kan også påvirke omsorgsevnen overfor barnet, andre barn man har, samt forhold til partner. For barnet utgjør dette økt risiko for lav fødselsvekt, forsinket fostervekst i magen og tidlig (prematur) fødsel. Dette igjen er risikofaktorer som kan føre til uheldig utvikling i barn- og ungdomsårene. Derfor er det viktig å få hjelp hvis man opplever depresjon som gravid eller når man er i barsel.
Viktig: dette er bare en kort introduksjon til depresjon, om du eller noen du kjenner strever med depresjon oppfordrer vi til at man søker profesjonell hjelp igjennom samtaletilbud (eksempelvis. Ung Samtale), helsepersonell (helsesykepleier, lege eller psykolog) eller et annet lokalt hjelpetilbud der du bor. Slik kan du få en grundig vurdering og tilpasset behandling. Depresjon er en behandlingsbar tilstand, men det kan ta tid å finne de riktige hjelpetiltakene for deg. Det er viktig å være tålmodig med seg selv, og et godt steg mot å få det bedre er å spørre om hjelp.
Svangerskapsperioden er den fasen i en kvinnes liv, der hun har størst risiko for å oppleve depresjon. Barseldepresjon eller svangerskapsdepresjon er ikke egne diagnoser i diagnosesystemet for psykiske lidelser, men disse klassifiseres under depressive lidelser.
Hvorfor blir man deprimert i svangerskaps- eller barselperioden?
Genetisk sårbarhet og stress i sårbare perioder, deriblant graviditet, pubertet og barnefødsel, kan øke risikoen for depresjon. Hormonelle endringer under svangerskap kan også være en bidragsyter i utviklingen av depresjon. Man kan oppleve endringer i humør, og vansker med humørregulering. Andre vansker som kan oppstå er problemer med søvn eller amming, følelse av stort ansvar, vanskelig temperament hos barnet, samt manglende sosial støtte.
Kvinner som tidligere har vært deprimerte, eller har bipolar lidelse har høyere risiko for å utvikle depresjon. Andre risikofaktorer er å være alenemor, ung alder (under 20 år), røyking og bruk av rusmidler. Likevel, er man usikker på hva som direkte fører til utvikling av depresjon under eller etter graviditet.
Anbefalinger ved depresjon tilknyttet graviditet
Anbefalingene varierer ut fra alvorlighetsgrad, tidligere depressive episoder og om man har andre kroppslige- eller psykiske lidelser. Mistenker du at du selv eller noen rundt deg kan være rammet av depresjon, er det viktig å få hjelp og iverksette tiltak.
Tilrettelagt selvhjelp eller samtaleterapi er anbefalt som førstevalg ved lett- til moderat depresjon. Ved alvorlig depresjon kan man bruke antidepressiva (SSRI-er), medisiner kan også være et alternativ for lett- til moderat depresjon om man har behov for det. Da vil dosejustering, bivirkninger og risikofaktorer kartlegges tett med oppfølging fra lege.
Man kan trygt bruke antidepressiva (eks. SSRI-er) under svangerskapet for å behandle depresjon, om man har tett oppfølging. At man går med en ubehandlet depresjon, kan føre til skadelige konsekvenser for både mor og barn/foster. For kvinnen utgjør dette risiko for forverring av symptomer og varighet på depresjonen, det kan også påvirke omsorgsevnen overfor barnet, andre barn man har, samt forhold til partner. For barnet utgjør dette økt risiko for lav fødselsvekt, forsinket fostervekst i magen og tidlig (prematur) fødsel. Dette igjen er risikofaktorer som kan føre til uheldig utvikling i barn- og ungdomsårene. Derfor er det viktig å få hjelp hvis man opplever depresjon som gravid eller når man er i barsel.
Viktig: dette er bare en kort introduksjon til depresjon, om du eller noen du kjenner strever med depresjon oppfordrer vi til at man søker profesjonell hjelp igjennom samtaletilbud (eksempelvis. Ung Samtale), helsepersonell (helsesykepleier, lege eller psykolog) eller et annet lokalt hjelpetilbud der du bor. Slik kan du få en grundig vurdering og tilpasset behandling. Depresjon er en behandlingsbar tilstand, men det kan ta tid å finne de riktige hjelpetiltakene for deg. Det er viktig å være tålmodig med seg selv, og et godt steg mot å få det bedre er å spørre om hjelp.
Svangerskapsperioden er den fasen i en kvinnes liv, der hun har størst risiko for å oppleve depresjon. Barseldepresjon eller svangerskapsdepresjon er ikke egne diagnoser i diagnosesystemet for psykiske lidelser, men disse klassifiseres under depressive lidelser.
Hvorfor blir man deprimert i svangerskaps- eller barselperioden?
Genetisk sårbarhet og stress i sårbare perioder, deriblant graviditet, pubertet og barnefødsel, kan øke risikoen for depresjon. Hormonelle endringer under svangerskap kan også være en bidragsyter i utviklingen av depresjon. Man kan oppleve endringer i humør, og vansker med humørregulering. Andre vansker som kan oppstå er problemer med søvn eller amming, følelse av stort ansvar, vanskelig temperament hos barnet, samt manglende sosial støtte.
Kvinner som tidligere har vært deprimerte, eller har bipolar lidelse har høyere risiko for å utvikle depresjon. Andre risikofaktorer er å være alenemor, ung alder (under 20 år), røyking og bruk av rusmidler. Likevel, er man usikker på hva som direkte fører til utvikling av depresjon under eller etter graviditet.
Anbefalinger ved depresjon tilknyttet graviditet
Anbefalingene varierer ut fra alvorlighetsgrad, tidligere depressive episoder og om man har andre kroppslige- eller psykiske lidelser. Mistenker du at du selv eller noen rundt deg kan være rammet av depresjon, er det viktig å få hjelp og iverksette tiltak.
Tilrettelagt selvhjelp eller samtaleterapi er anbefalt som førstevalg ved lett- til moderat depresjon. Ved alvorlig depresjon kan man bruke antidepressiva (SSRI-er), medisiner kan også være et alternativ for lett- til moderat depresjon om man har behov for det. Da vil dosejustering, bivirkninger og risikofaktorer kartlegges tett med oppfølging fra lege.
Man kan trygt bruke antidepressiva (eks. SSRI-er) under svangerskapet for å behandle depresjon, om man har tett oppfølging. At man går med en ubehandlet depresjon, kan føre til skadelige konsekvenser for både mor og barn/foster. For kvinnen utgjør dette risiko for forverring av symptomer og varighet på depresjonen, det kan også påvirke omsorgsevnen overfor barnet, andre barn man har, samt forhold til partner. For barnet utgjør dette økt risiko for lav fødselsvekt, forsinket fostervekst i magen og tidlig (prematur) fødsel. Dette igjen er risikofaktorer som kan føre til uheldig utvikling i barn- og ungdomsårene. Derfor er det viktig å få hjelp hvis man opplever depresjon som gravid eller når man er i barsel.
Viktig: dette er bare en kort introduksjon til depresjon, om du eller noen du kjenner strever med depresjon oppfordrer vi til at man søker profesjonell hjelp igjennom samtaletilbud (eksempelvis. Ung Samtale), helsepersonell (helsesykepleier, lege eller psykolog) eller et annet lokalt hjelpetilbud der du bor. Slik kan du få en grundig vurdering og tilpasset behandling. Depresjon er en behandlingsbar tilstand, men det kan ta tid å finne de riktige hjelpetiltakene for deg. Det er viktig å være tålmodig med seg selv, og et godt steg mot å få det bedre er å spørre om hjelp.
